Författare: Sergio Smith

Vannkraft ikke nødvendig for å møte globale klima- og energimål

Dette høres kanskje ut som oppsiktsvekkende påstander, men en rapport som ble publisert av WWF og The Nature Conservancy tidligere denne måneden hevder at vannkraft er unødvendig for å møte de globale klimaforandringene og målene for ren energi.

Årsaken til dette er rett og slett takket være den dramatiske nedgangen i kostnadene innenfor sol-, vind,- og lagringssektorene.

vannkraft fornybar energi
Ny rapport forklarer at energi fra vannkraft ikke er nødvendig for å imøtekomme klimamålene i Paris-avtalen. Foto: PxHere.com

Vannkraft kan ødelegge mye

Rapporten ble sluppet på kvelden da World Hydropower Congress ble arrangert i Paris tidligere denne måneden. Rapporten som bærer navnet ’Connected and Flowing: A renewable future for rivers, climate and people’, er basert på bidrag fra flere akademikere, og man har funnet ut at den akselererende utviklingen innen vind- og solkraft kan sørge for at man kan unngå at nærmere 165.000 kilometer med elvekanaler blir fragmentert av oppdemning til bruk til vannkraft.

Hovedpoenget med denne rapporten er derfor at vi som planet fortsatt kan begrense de globale temeraturene til en økning på mindre enn 1,5⁰ C, som man ble enige om i Parisavtralen – uten å måtte bruke vannkraft.

For første gang finnes det levedyktige og fornybare alternativer til de inngripende vannkraft-dammene som på nåværende tidspunkt foreslås å bygges i mange var verdens fritt flytende elver’, sier forfatterne bak rapporten. ’Dette er en utvikling som kan utløse en mengde negative effekter, og dette inkluderer flytting av hele samfunn, tapet av produktive ferskvannsfiskerier og tap av mye av sedimentene man behøver for å beholde økonomisk avgjørende deltaer over de stigende havnivåene.

Dam vannkraftverk
Forfatterne av rapportene mener damanlegg i forbindelse med vannkraftverk er altfor inngripende og ødeleggende både for natur, dyr og samfunn som er tilknyttet elvene. (Foto: PxHere.com)

Å konstruere og operere vannkraft har en betydelig innvirkning på elver. Fragmentering av kanaler og omdirigering av elvens naturlige rute kan ødelegge habitater, blokkere fiskens migreringsruter og true allerede sårbare arter. Med tusenvis av vannkraftdammer allerede prosjektert bygget over hele Europa ber derfor WWF og The Nature Conservancy EU og omkringliggende land om å avbryte disse planene. Spesielt håper man at planene for slike dammer i øst-Europa og Balken droppes ettersom disse områdene er hjemmet til noen av kontinentets mest uberørte og frittflytende elver.

Til slutt sier rapporten noe om hvilken vei planeten kan bevege seg mot elektriske systemer som ikke bare har lavt karbonutslipp og som er billig, men som også er en lav påvirkningsgrad på omgivelsene.

Ren energi er ikke det samme som grønn energi’, sier Andreas Baumüller, leder av Natural Resources ved WWF European Policy Office, før han fortsetter:

I Europa har vi minst 25.000 vannkraftverk i drift, og det er elvene, dyrelivet og samfunnene som bor sammen med dem som må betale den største prisen. Det er på tide at regjeringene i EU anerkjenner at tiden for slike dammer i Europa er forbi. De må helhjertet imøtekomme sine forpliktelser i henhold til EUs Vanndirektiv, ta fjerningen av dammene på alvor og si nei til flere skadelige prosjekter i forbindelse med rørledningen.

Fornybar energi er fremtiden’, legger Alex Mason til. Han er Senior Energy Policy Officer ved WWFs European Policy Office. Han sier videre:

Vi er dog nødt til å velge fornybar energi som er bra for klimaet og som kan bygges uten å skade naturen – for eksempel sol og vind. Det er ingen grunn til at man ikke skal ha en kraftig oppskalering i bruk av vind- og solenergi ettersom disse er både konkurransedyktige på pris mot fossilt brennstoff og betydelig billigere enn atomkraft. Det må planlegges godt samt at det må investeres i smarte distribusjonsnett og lagring. Medlemslandene i EU må bruke pengene på den riktige fornybare energien når de avslutter sine klimaplaner dette året.

Kilde: Clean Technica

Nanogenerator kan skape energi av snø!

Forskere i USA har oppfunnet en nanogenerator som kan bli et veldig nyttig tilskudd til solcellepaneler i fremtiden: de kan nemlig sørge for at panelene fortsetter å produsere energi selv om de er dekket av snø!

Forskerteamet, som har base på Universitetet i California, Los Angeles (UCLA), har altså designet og funnet opp et lite apparat som kan utnytte det energiproduserende potensialet man finner i snø.

Oppfinnelsen er med andre ord en triboelektisk nanogenerator som har fått navnet TENG, og denne skal altså kunne generer energi ved bruk av statisk elektrisitet.

Nanogenerator silikon snø
Forskere på UCLA i USA har laget en nanogenerator med silikon som kan skape elektrisitet av snø! Foto: PxHere.com

Genererer elektrisitet av snø

TENG er laget av silikon, og silikon er et materiale som har en negativ ladning. Snø er positiv ladet og når disse to stoffene kommer i kontakt med hverandre bytter de elektroner og produserer dermed energi.

’Snø er allerede ladet, så vi tenkte rett og slett: hvorfor ikke ta et annet materiale med motsatt ladning, trekke ut ladningen og skape elektrisitet’, sier kjemiker og biokjemisk forsker Maher El-Kady. Han er medlem av teamet og medforfatter av rapporten de har produsert i tidsskriftet Nano Energy.

Selv om TENG kun produserer små mengder elektrisitet sier teamet at oppfinnelsen en dag kan bli nyttig som komplementær teknologi til solcellepaneler. Snøfall forstyrrer funksjonaliteten til solcellepanelene ettersom at ikke engang solstrålene når inn til panelene på grå vinterdager.

Med TENG på laget kan en vedvarende tilførsel av kraft være mulig,

Kan også brukes til trening

Kanskje enda mer umiddelbart vurderer teamet TENG som noe man kan bruke til å spore trening. Enheten er selvdrevet og den kan derfor være en bra bærbar enhet for idrettsutøvere som driver med vintersport. Dette kan gjøres ved for eksempel å feste den under en sko. Den kan også fungere som en værstasjon som samler inn data om hvor mye snø som har falt og i hvilken retning – samt måle retning og hastighet på vinden.

’Det er en veldig smart enhet’, sier Richard Kaner, som er seniorforsker på teamet, og som også er blant en av verdens mest siterte lærde på fagfeltet. ’Enheten kan virke i avsidesliggende områder ettersom den skaper sin egen energi og ikke trenger batterier.’

TENG er liten, fleksibel og billig å produsere. Dens tynne silikonlag er festet til en elektrode for å fange opp ladningen.

Kaner, El Kady og deres kollegaer har god erfaring når det kommer til oppfinning av energihøstende enheter. I 2017 skapte de en solcelledrevet enhet som produserer både energi og drivstoff, og i år har de laget en selvutløsende bevegelsessensor og strømgenerator for brannmenn.

Solcellepaneler er en viktig kilde når det kommer til fornybar energi og er noe som integreres på mange nye bygninger. En nytt Space10-prosjekt med navn Solarville har vist hvordan samfunn kan kombinere solcellepaneler med blokkjedeteknologi for å lage et byttesystem av energi mellom naboer.

Kilde: Dezeen.com

Spørsmål og svar

Har du spørsmål og svar angående miljø, energi, brenselsteknologi, elektrisitet eller noe annet som måtte ha noe å gjøre med dette temaet å gjøre, så vil du nok finne svaret på dette her på vår spørsmål og svar-side!

 

Alminnelig forsyning Netto innenlands forbruk unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler og forbruk i kraftkrevende industri.

Ampere (A) Enhet for elektrisk strømstyrke.

Biobrensel Brensel som har sitt utgangspunkt i biomasse. Kan foreligge i fast, flytende eller gassaktig form. Eks. ved, pellets, briketter, flis, bark, biodiesel etc.

Bioenergi Energi som frigjøres ved omforming av biomasse. Bioenergi finnes i fast, flytende og gassform. Energi fra den biologiske (ikke-fossile) fraksjonen av avfall regnes også som bioenergi.

Biomasse Organisk stoff som bygges opp ved fotosyntese.

Brennverdi Energiinnhold per enhet brensel. Angir den kjemisk bundne energimengde som frigjøres når et stoff forbrenner fullstendig. Ofte brukes nedre brennverdi, som ikke inkluderer kondensasjonsvarmen i vanndampen som dannes. Med kondenserende kjeler (der kondensasjonsvarmen gjenvinnes) kan man oppnå virkningsgrader større enn 100 % i forhold til nedre brennverdi.

Brenselcelle Elektrokjemisk apparat hvor hydrogen (eller annet brensel) og oksygen reagerer og danner vann, elektrisitet og varme. Det vil si at det skjer en omforming fra kjemisk bundet energi til elektrisk energi.

Brukstid (i energisammenheng) Forholdet mellom energiproduksjon (eller -bruk) per år (kWh) og maksimal effekt (kW). Uttrykkes som ekvivalent antall timer per år ved full kapasitetsutnyttelse.

Bunnaske Bunnasken fra et forbrenningsanlegg er den asken som blir igjen i bunnen av ovnen. Bunnaske fra søppelforbrenningsanlegg behandles som spesialavfall, mens bunnaske fra jomfruelig trevirke for eksempel kan tilbakeføres som næring til skog.

Dam Byggverk som demmer opp vann i et magasin og gjør det mulig å regulere vannføringen i et vassdrag, demning.

Damfot – nederste del av en dam.

Damkrone – toppen av en dam.

Damluke Luke i dam for å regulere vanntilførselen til en kraftstasjon eller for forbislipping av vann.

Driftstid Den akkumulerte tiden et teknisk anlegg eller system har vært i drift.

Drivhuseffekten Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og å absorbere langbølget stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt.

Drivhusgasser Se klimagasser.

Effekt Arbeid eller energi per tidsenhet. Målenheten er Joule/sekund = Watt.

Effektfaktor Forholdet mellom avgitt kulde-/varmeeffekt og tilført elektrisk effekt i for eksempel en kjølemaskin. Betegnes ofte COP (Coefficient of performance).

Eksergi Alle energiformer har to verdier som kan være forskjellige: Varmeverdi og arbeidsverdi. Den første er den varmen vi kan få direkte ut av energimengden. Den andre er det mekaniske arbeidet som i teorien kan utføres. Arbeidsverdien er et mål på kvaliteten til energien og kalles for eksergi. Eksergi har samme dimensjon som energi og er definert som evne til å utføre arbeid. Merk at i praksis er det vanskelig å utnytte all eksergien. For eksempel er eksergien i naturgass mer enn 100 % av energien (regnet mot nedre brennverdi), men i praksis klarer vi bare å utnytte 60 %. For elektrisiteten er forholdet 100 % mot 95 % i praksis. På engelsk benyttes også ordet ”availability” – tilgjengelighet.

Elektrisk spenning Et mål for den “kraft” som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V).

Elvekraftverk En type lavtrykkskraftverk. Elvekraftverk utnytter vannfallet i elver. Fallhøyden er også liten, men vannmengden stor. Vannføringen kan som regel i liten grad reguleres ved hjelp av magasin i tilslutning til stasjonen.

Energi Definisjon: Evne til å utføre arbeid. Enhet: I SI-systemet måles energien i den avledede enhet joule (J). En vanlig enhet for energi er kilowattime (kWh) En eldre enhet er kalori. Energi er produkt av effekt og tid.

Energibrønn En energibrønn er betegnelsen på tunnelen man borer ned i grunnen i forbindelse med jordvarme. Inne i energibrønnene går kollektoren som gjennom en lukket krets bringer arbeidsmediet henholdsvis opp og ned av energibrønnen.

Energibærer Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull og gass kan også være energibærere.

Energiform Energi kan opptre i flere forskjellige former. Det kan for eksempel være kjemisk energi, stillingsenergi, bevegelsesenergi eller elektrisk energi.

Energikilde Kilde der energi kan utnyttes direkte eller ved hjelp av en energiomforming.

Energiproduksjon Energi kan ikke produseres (i flg. termodynamikkens første setning), men i dagligtale menes foredling av energi til en form som kan nyttiggjøres. For eksempel produksjon av elektrisitet fra vannets potensielle energi i vannkraftverk.

Energiressurs Forekomst av energi uten hensyn til tekniske eller økonomiske muligheter til utvinning.

Energivekster Energivekster er vekster som dyrkes for å benyttes som bioenergi, for eksempel som brensel. Eksempler på energivekster er poppel, pil og ulike gressarter.

Ester En ester er en organisk forbindelse mellom en alkohol og en organisk syre (karboksylsyre). Mange kjente fruktlukter kommer fra estere.

Esterifisering Esterifisering er en kjemisk prosess hvor to kjemikalier (vanligvis en alkohol og en syre) reagerer til å bli en ester. Alkoholen gir fra seg et H-atom fra OH-gruppen, mens syren gir fra seg OH fra COOH-gruppen. Et biprodukt fra esterifisering blir dermed H2O, vann.

EU25 De 25 landene som er medlemmer av den Europeiske Union: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Fallhøyde Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk.

Flerårsmagasin Magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige variasjoner i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørsfelt.

Flomtap Vann som i en flomsituasjon ikke kan nyttes til kraftproduksjon på grunn av for liten magasinkapasitet eller for liten maskininstallasjon i et vannkraftverk.

Flyveaske Lett aske som går ut med røykgassene fra et forbrenningskammer. Denne asken består av små og/eller lette partikler. I store forbrenningsanlegg må røykgassen renses. Flyveaske inneholder ofte tungmetaller og alkalimetaller og er derfor definert som spesialavfall. Flyveasken som samles opp fra røykgassen representerer derfor et avfallsproblem.

Fjernvarme Varme i form av varmt vann som fordeles til forbrukere via distribusjonsnett. Fjernvarme kan forsyne tettsteder, deler av byer eller en hel by fra en eller flere varmesentraler.

Forbrenning Omforming av kjemisk bundet energi til varmeenergi ved kjemiske reaksjoner. Brenslets hydrogen og karbon reagerer med oksygen ved høy temperatur.

Fornybar energiressurs Energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp og dermed kontinuerlig “fornyes”. Dette er kretsløp med svært kort omløpstid i forhold til tiden det tar å danne olje, kull og gass. I Norge er vannkraft den viktigste fornybare energiressursen.

Fossile brensler Fossile brensler er biologisk materiale som gjennom millioner av år er blitt til kull, olje og gass. Ofte raffinerer vi fossile brensler (for eksempel til bensin) før vi benytter dem.

Frekvens Antall svingninger som vekselstrømmen gjennomfører per sekund. Frekvens måles i hertz (Hz). 1 Hz = 1 svingning eller periode per sekund. Vanlig vekselstrøm i Norge har en frekvens på 50 Hz.

Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.

HRV Høyeste regulerte vannstand (øvre reguleringsgrense) i magasin for vannkraft.

Høyspenning Høyspenning er definert som elektrisk energi med spenning høyere enn 1 000 V (1 kV) for vekselstrøm og 1 500 V (1,5 kV) likestrøm (i Norge).

IEA International Energy Agency (Norsk: Det internasjonale energibyrået), etablert i 1974. IEA er en sammenslutning av de 30 medlemslandene i OECD, og målsettingen er å sikre enrgiforsyningen i medlemsstatene.

Joule (J) Enhet for energi. 1 J = 0,2388 kalorier. 1 MJ = 0,278 kWh. 1 J er lik det arbeid som en kraft på 1 N utretter når den forårsaker en forflytning på 1 meter.

Klimagass Gass som bidrar til å forsterke drivhuseffekten, og som dermed kan skape endringer i det globale klima.

Kompressor Maskin som øker trykket eller hastigheten på gass.

Kondensator (kjøle- og varmeanlegg) Varmeveksler i et anlegg hvor varme avgis, høytrykksiden.

Konsesjon Konsesjon er en tillatelse fra offentlige myndigheter til å bygge og/eller drifte eksempelvis vannkraft-, vindkraft- eller fjernvarmeanlegg.

Kraft En fysisk størrelse som endrer hastigheten til legemer. Måles i Newton (N). Innen energisektoren brukes ofte ordet kraft som felles betegnelse for elektrisk effekt og energi.

Kraftvarmeverk Et kraftvarmeverk er et kraftverk som produserer både elektrisk energi og varme. Typiske kraftvarmeverk er gjerne basert på kull eller gass.

Last Summen av den effekt som alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem.

Leveringssikkerhet Et uttrykk for et produksjons- og overføringssystems evne til å dekke en kraftetterspørsel.

LPG Forkortelse for Liquified Petroleum Gas. LPG er en blanding av hydrokarboner som opptrer i gassform ved normalt trykk og temperatur. LPG består av propan og butan og oppbevares og selges normalt i stål- eller komposittbeholdere. Her er de under så kraftig trykk at de blir flytende, herav navnet liquified. LPG brukes blant annet som drivstoff for kjøretøy.

LRV Laveste regulerte vannstand (nedre reguleringsgrense) i magasin for vannkraftverk.

Magasin Naturlig eller kunstig innsjø, hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet til kraftproduksjon (i andre land også til vanning).

Magasinkapasitet Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet i alle nedenforliggende kraftstasjoner.

Merkeytelse Se nominell effekt.

Mottrykksturbin Dampturbin der dampen kondenseres ved en høyere temperatur enn den lavest tilgjengelige. Hensikten er å kunne benytte spillvarmen til oppvarmingsformål. Turbinens ytelse i forhold til tilgjengelig dampmengde reduseres.

Nanoteknologi Nanoteknologi betegner anvendt naturvitenskap med strukturene av størrelsesorden 0,1 – 100 nm, hvor en nanometer er en milliondels millimeter. Karakteristisk for dette sjiktet er at strukturene er for store til å beskrives av enkle atommodeller, samtidig er de for små til å beskrives av klassiske teorier. De vanligste anvendelsesområdene i dag er innen elektronikk, genteknologi, kjemi og materialteknologi.

Naturgass Fellesbetegnelse på hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den utvinnes.

Nettkompensering Ved overføring av elektrisk energi belastes ledningen dels av aktiv effekt, som er den effekten som faktisk overføres til forbruker, og reaktiv effekt, som skyldes elektrisk energi som er lagret i selve overføringsnettet. Den reaktive effekten reduserer nettets evne til å overføre nyttig effekt (aktiv effekt). Det er mulig å redusere den reaktive effekten i et system ved hjelp av tekniske innretninger. Dette kalles for nettkompensering.

Newton (N) Enheten for kraft. 1 Newton er den kraft som er nødvendig for å akselerere en masse på 1 kg med 1 m/s2.

Nominell effekt Den effekt som er angitt i turbinens, generatorens eller transformatorens påstemplede data.

Nærvarme Varme i form av varmt vann som fordeles til forbrukere via distribusjonsnett. Mindre anlegg enn fjernvarme – et nærvarmeanlegg leverer vanligvis til et begrenset område som et industriområde eller et byggefelt.

OECD OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) er en internasjonal organisasjon av industriland. OECD-kretsen består i dag av 30 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati, samt et relativt høyt inntektsnivå.

OPEC Organization of Oil Producing and Exporting Countries, etablert i 1960. Medlemsorganisasjon for de største og viktigste oljenasjonene i verden.

Regulerbarhet Når man snakker om regulerbarhet innen energiproduksjon er det prosessens evne til effektregulering man henviser til, det vil si evne til å tilpasse seg variasjoner i lasten. Vindturbiner og kullkraftverk er eksempler på produksjonsmetoder som har dårlig reguleringsevne, mens vannkraftverk med magasin har svært god regulerbarhet.

Reguleringsreserve Reguleringsreserve er produksjonskapasitet som er satt på vent (stand-by) i tilfelle behovet for kraft øker mer enn forventet. I et kraftsystem består reguleringsreserven av flere anlegg som er spredt geografisk. Ved økt behov vil disse anleggene starte opp/øke sin produksjon. Det er også disse anleggene som først må redusere produksjonen ved redusert kraftbehov. Reguleringsreserven er nødvendig for at strømnettet skal holde samme kvalitet (220V / 50 Hz), uansett etterspørsel.

Regulerkraft Regulerkraft benyttes til å regulere kraftmarkedet slik at det alltid er samsvar mellom produksjon og forbruk. Det er systemansvarlig nettselskap (i Norge; Statnett SF) som skal sikre denne balansen. Regulerkraften produseres fra reguleringsreserven, og kraften i dette markedet handles i regulerkraftmarkedet.

Slukeevne Den maksimale vannføringen som en vannkraftstasjon kan nyttiggjøre seg.

Sluttbruker Sluttbrukeren er det siste leddet i energikjeden. Energikjeden består som regel av kilde, transport, eventuell lagring og sluttbruker. Sluttbrukeren er den som til sist benytter seg av energiproduktet og det er sluttbrukeren som betaler for all aktivitet som skjer oppstrøms.

Sm3 Standard kubikkmeter (volumet til en gitt mengde gass ved temperaturen 15°C og 1 atmosfæres trykk).

Spillvarme Varmeenergi som ikke er blitt utnyttet i en kraftgenereringsprosess og som avgis til omgivelsene f.eks. i industrier, i varmekraftverk osv. Spillvarme kan utnyttes ved hjelp av ulike teknologier, for eksempel vha. mottrykksturbiner.

Svartlut Svartlut er et restprodukt i treforedlingsindustrien, og består av brukte kokekjemikalier og utløst vedmateriale. Luten går oftest til kjemikaliegjenvinning, hvor den blir inndampet og forbrent. Energi som frigjøres i denne forbrenningen benyttes til produksjon av varme og elektrisitet.

Syngass/ syntesegass Syngass, eller syntesegass er en gassblanding bestående av karbonmonoksid, karbondioksid og hydrogen. Syngass er et viktig utgangspunkt for mange prosesser i kjemisk industri. Syngass fremstilles som oftest ved reformering av et karbonholdig flytende eller gassformig brensel som for eksempel naturgass eller diesel. Syngass kan også fremstilles av faste brensler som kull og tre. Forholdet mellom karbonmonoksid og hydrogen som benyttes i produksjonen. Syngass brukes både til brensel og som råvare i kjemisk industri.

Systemintegrasjon Betegnelse på hvordan ulike systemer virker sammen. Ofte brukt i forbindelse med sammenkobling av energi fra ulike energikilder i et energisystem.

Tapsledd En produsent av elektrisitet må betale netteieren for å mate inn kraften på overføringsnettet. Tariffen som benyttes for dette har flere ledd, og tapsleddet skal dekke økt energitap som følge av innmatningen av kraften. Tapsleddet kan gi en inntekt for produsenten dersom kraften som mates inn fører til reduserte tap.

Teknisk levetid Den tiden et produkt forventes å virke.

Termodynamikk Den delen av fysikken som tar for seg termisk energi. Konvertering av denne betegnes termodynamikk.

Tilgjengelighet Betegnelse for hvor stor del av den totale tid aggregatet i et kraftverk er disponibelt for elektrisitetsproduksjon.

Tilsig Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv.

Togradersmålet Togradersmålet vil si at den globale oppvarmingen begrenses til to grader over før-industrielt nivå.

Transformator Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen spenning.

Turbin Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk føres inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en får en rotasjon som omsetter vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi.

Utnyttelsesgrad Forholdet mellom virkelig produksjon i vannkraftverkene og produksjonsevnen ved den disponible vannføring og maskinkapasitet. Forholdet mellom virkelig produksjon i varmekraftverk og den teoretisk mulige. Ofte uttrykkes utnyttelsesgraden som brukstid (se Brukstid).

U-verdi Varmegjennomgangskoeffisient; Tidligere også kalt K-verdi. En tallstørrelse som beskriver hvor mye varme som går gjennom en konstruksjon per m² ved en temperaturforskjell på 1 K. Lav U-verdi betyr at materialet har god isoleringsevne. Enhet W/m2K. Varmefaktor Forholdet mellom avgitt varme og tilført elektrisk energi i en varmepumpe. Betegnes ofte COP (Coefficient of Performance). Varmegjenvinner (generelt) En innretning hvis formål er å overføre varmeenergi til et egnet medium for å benytte den til verdiskapende formål.

Varmegjenvinner (ventilasjon) Innretning i et ventilasjonsanlegg som overfører varmeenergi fra avtrekksluft med høy temperatur til tilført luft med lavere temperatur.

Varmekraftverk Energiverk som produserer elektrisitet ved hjelp av termodynamiske prosesser drevet av brensler som for eksempel olje, kull, gass og biomasse. Produserer kun elektrisk kraft i motsetning til et kraftvarmeverk.

Varmeveksler Et apparat hvor det overføres varme fra en energibærer til en annen energibærer. Energibærerne vil normalt være væske, luft, damp eller en blanding av væske og damp.

Varmeverk Energiverk som produserer varme i varmesentraler. Varmen sendes ut (distribueres) til brukerne som fjernvarme. Virkningsgrad Forholdet mellom utnyttet energi og tilført energi. (Ord som energiutnyttingsgrad og energiutbytte brukes også.)

Volt (V) Enhet for elektrisk spenning.

Watt (W) Enhet for effekt. 1 W = 1 Joule/sekund Økonomisk levetid Bestemmes av bruk, vedlikehold og teknisk utvikling. Ofte må man forutsette utskifting til mer effektive, driftssikre eller moderne komponenter etter betydelig kortere tid enn den tekniske levetiden for produktene. Begrepet avskrivningstid brukes også.

Årsvirkningsgrad Til et energianlegg: Forholdet mellom energien i tilført brensel og avgitt energi i løpet av året.

Kilde: Fornybar.no